Rjukan og Gaustatoppen

Hvorfor denne ruten?

I 1905 kom verdens første kommersielle fabrikk for kunstgjødsel i drift på Notodden, og samme år ble Norsk Hydro stiftet. Strømmen kom fra fossene, og noen år senere ble det bygd en hel by innerst i en trang dal: Rjukan. Kraftverkene, fabrikkene, arbeiderboligene, jernbanen og fergene over Tinnsjøen som fraktet gjødsla ut, står på UNESCOs verdensarvliste siden 2015. Denne ruten følger den samme veien som varene, bare motsatt vei — fra Notodden, langs Tinnsjøen og opp Vestfjorddalen til demningen ved Møsvatn.

Midt i alt det industrielle står Gaustatoppen, Telemarks høyeste fjell. Du kan gå opp på to–fire timer, eller ta banen inne i fjellet. Notodden ligger under to timer fra Oslo, og ruten slutter ved E134 i Åmot, ikke langt fra Telemarkskanalen og Vest-Telemark.

---

Stopp langs ruten

1. Notodden — der kunstgjødsla begynte

Byen vokste opp rundt fossen i Tinnelva. Her kom den første kraftstasjonen, Tinfos I, i 1901, og langs elva ser du Tinfos II. Hydroparken, der Norsk Hydro begynte, er i dag en industripark i drift og en del av verdensarven. Verdensarvsenteret på Notodden deler bygning med Telemark Kunstmuseum, og inngangen er med i billetten til museet. Midt på sommeren har det vanligvis åpent hver dag, ellers er det stengt på mandager.

Ikke gå glipp av: Notodden Blues Festival, som fyller byen hver sommer.

Bobiltips: Notodden Bobilcamp ligger på Nesøya ved bystranda, med strøm, vann og tømming av toalett og gråvann. Du tar av fra E134 ved Burger King og kjører mot bystranda. Plassene kan ikke bestilles, og under bluesfestivalen er bobilcampen en del av festivalcampen. Notodden Camping, et par kilometer vest for sentrum, ligger tre kilometer fra stavkirken. Fyll tanken i Notodden eller ved Heddal: etter E134 er det ingen stasjon langs ruten før Rjukan.

2. Heddal stavkirke — den største av dem alle

Fem kilometer vest for byen, ved Heddalsvatnet, står den største av de 28 stavkirkene som er bevart i Norge. Den ble trolig bygd på 1200-tallet og er nevnt indirekte første gang i 1315. Kirken ble bygd kraftig om både på 1800-tallet og på 1900-tallet, så det meste av treverket er skiftet ut, men formen er den gamle: tak over tak, opp mot tårnet. Den er fortsatt sognekirke.

Ikke gå glipp av: Den korte omvisningen som er med i billetten. Kirken har vanligvis åpent fra midten av mai til midten av september, men kan stenge i perioder på lørdager når det er bryllup.

Bobiltips: Parkeringen er skiltet fra E134. Billetter, kafé og toaletter finner du i låven ved siden av. Videre kjører du E134 vestover til Ørvella og tar fv. 361 nordover mot Tinnoset.

3. Tinnoset og Tinnsjøen — det dype vannet

Fv. 361 møter fv. 37 ved Gransherad, rundt fire kilometer sør for Tinnoset i sørenden av Tinnsjøen. Her la jernbanefergene til i over 80 år. Fra 1909 gikk gjødsla fra Rjukan med tog til Mæl, med ferge over sjøen til Tinnoset og med tog videre til Notodden. Sjøen er 35 kilometer lang og opptil 460 meter dyp, den tredje dypeste innsjøen i Norge. Fv. 37 følger vannet nordover mot Mæl, gjennom fire tunneler fra 1992.

Ikke gå glipp av: Utsikten over vannet fra veien. Ute på sjøen ble jernbaneferga D/F «Hydro» senket 20. februar 1944, i en av tungtvannsaksjonene. Fjorten nordmenn og fire tyskere omkom.

Bobiltips: Mellom Tinnoset og Mæl, rundt 30 kilometer, fant vi verken campingplass eller bensinstasjon. Fyll tanken i Notodden eller ved Heddal: fra stasjonen ved E134 på Heddal er det rundt 65 kilometer langs ruten til neste stasjon, i Rjukan, og rundt 90 når du tar turen opp til Stavsro først, med en lang stigning underveis.

4. Mæl — fergene som venter

Ved Mæl, innerst i den vestre armen av Tinnsjøen, møttes tog og ferge. Rjukanbanen gikk de 16 kilometerne herfra til Rjukan. Den faste trafikken på banen og sjøen stoppet i 1991, og samme år ble fergene lagt i opplag her. To av dem ligger vanligvis ved kaia: dampferga «Ammonia» fra 1929 — ingen større dampbåt har gått på en innsjø i Norge — og M/F «Storegut» fra 1956. Begge er fredet. Stasjonsområdet er 850 meter langt og har åpent hver dag, gratis og uten betjening.

Ikke gå glipp av: En rolig tur langs kaia og sporene. Anlegget er fredet, men det er ikke gjort trygt for besøkende, så pass på barna. Vil du ha omvisning, kan du bestille det hos Norsk Industriarbeidermuseum.

Bobiltips: Det er parkering ved stasjonen. Tinnsjø Kro & Camping, like ved, har egen bobilparkering med strøm, vann og tømming, og plassene kan ikke bestilles. Museet skriver at det for tiden verken går tog på Rjukanbanen eller båt på Tinnsjøen.

5. Gaustatoppen — utsikt over en sjettedel av Norge

Ved Dale, før du kommer til Rjukan, tar fv. 3430 av sørover og klatrer mot Gaustatoppen, 1 883 meter over havet. Det er Telemarks høyeste fjell, og en klar dag ser du over rundt en sjettedel av landet. De fleste går fra Stavsro: rundt 4,3 kilometer hver vei og 700 høydemeter, to–fire timer opp på en bred sti med god merking. En kilometer sør for det høyeste punktet ligger Gaustatoppen turisthytte, en betjent DNT-hytte fra 1893. Den serverer vanligvis mat hver dag fra begynnelsen av februar til høstferien i oktober.

Ikke gå glipp av: Gaustabanen, en bane bygd for militæret og ferdig i 1959, åpnet for turister i 2010. En batteritrikk tar deg nesten en kilometer inn i fjellet, og så tar en bratt bane deg opp til rundt 1 800 meter, like under toppen. Hele turen tar et kvarter. Mange går opp fra Stavsro og tar banen ned. Den kommer ned ved nedre stasjon, rundt fire kilometer fra Stavsro, så ta den gratis skyttelbussen tilbake til bilen. Gaustabanen går hele året, utenom stengte perioder for vedlikehold, og du trenger ikke bestille billett på forhånd.

Bobiltips: Fra Dale stiger fv. 3430 rundt 900 meter på tolv kilometer. Veien er åpen for vogntog på 19,5 meter, men den er bratt, stedvis bare rundt fire meter bred, og her går også skyttelbussene. Kjør ned i lavt gir og spar bremsene. Nederst passerer du en kjøreledning skiltet 4,5 meter. Med stor bobil kan du heller la bilen stå i Rjukan og ta Fjellbussen, som er gratis og kjører en stor del av året. Parkeringen på Stavsro koster per dag og betales i APCOA-appen eller på automaten ved turistinformasjonen. Bobilen kan stå der om dagen, men ikke over natta, og camping er ikke lov. Når været er fint midt i sesongen, kan det være fullt. Da kan du parkere ved Svineroi, Bygget eller Gaustablikk, også der mot avgift, og ta den gratis skyttelbussen derfra. Veien fra Svineroi forbi Stavsro og over til Tuddal er vinterstengt, vanligvis fra november eller desember til rundt midten av mai. Det finnes ingen bensinstasjon oppe ved Gausta.

6. Rjukan — byen i skyggen

Norsk Hydro bygde Rjukan fra 1908 til 1920, og da byen var ferdig bygd, hadde den rundt 10 000 innbyggere. Dalen er så trang og fjellene i sør så høye at sola ikke når ned til byen fra oktober til mars. Derfor fikk byen Krossobanen i 1928, en taubane som skulle ta folk opp i sola om vinteren. I 2013 kom solspeilet: tre speil oppe i fjellsida på nordsida av dalen kaster sollyset ned på torget.

Ikke gå glipp av: Ryes veg, den gamle stien opp under Krossobanen: rundt fire kilometer og 500 høydemeter i 21 svinger. Selve taubanen har vært stengt siden juni 2024, og eierne arbeider for å åpne den igjen i 2028. Fra toppstasjonen er det 2,8 kilometer, rundt en time, bort til solspeilet.

Bobiltips: Rjukan bobilparkering i Såheimsveien 3, nær sentrum, har seks plasser hele året, med strøm og kaldt vann. Plassene kan ikke bestilles. Du betaler med Vipps, bankoverføring eller kontant og legger billetten synlig i bilen. Tømmestasjonen ligger mellom Rjukan hytteby og stadion, øst i byen. Fyll tanken i Rjukan før du kjører videre vestover.

7. Vemork — kraftstasjonen og tungtvannet

Sju kilometer vest for sentrum ligger Vemork. Da kraftstasjonen sto ferdig i 1911, fantes det en tid ingen større i verden. Siden 1988 har Norsk Industriarbeidermuseum holdt til i den gamle stasjonen. Her ble det også laget tungtvann, og natt til 28. februar 1943 sprengte norske sabotører tungtvannsanlegget. Museet har åpent hele året: hver dag om sommeren, og tirsdag–søndag om vinteren.

Ikke gå glipp av: Utstillingen om tungtvannet i kjelleren, som er med i billetten.

Bobiltips: Du parkerer mot avgift nede ved Vemorkbrua og går rundt 800 meter, omtrent tjue minutter i til dels bratte bakker, opp til museet. Museet skriver at veien ned til parkeringen er svært smal, og om sommeren reguleres trafikken der. Turbussene kommer ikke over hengebrua og må parkere ved Vemorkjuvet. Har du stor bobil, ring museet før du kjører ned. Et par kilometer vest for Vemork går fv. 37 gjennom Maristigentunnelen, skiltet 4,2 meter.

8. Møsvatn — der vannet kommer fra

Over Vemork klatrer fv. 37 opp til Møsvatn, rundt 900 meter over havet. Det er Telemarks største innsjø, regulert siden 1904 og det største magasinet for kraftstasjonene i Rjukan. Vannstanden kan variere med nesten 20 meter. Demningen, Møsvassdammen, er den øverste delen av verdensarven. Herfra renner vannet ned gjennom Vestfjorddalen, forbi Vemork og Rjukan, og ut i Tinnsjøen.

Ikke gå glipp av: Båtturen med M/B «Fjellvåken II» fra Skinnarbu opp til Mogen, i den andre enden av vannet. Den går vanligvis hver dag fra slutten av juni til begynnelsen av september.

Bobiltips: Mellom Rjukan og Rauland, rundt 47 kilometer, er det ingen bensinstasjon. Fv. 37 mellom Møsvatn og Rauland er en fjellovergang med ekstra vintervedlikehold. Den er åpen om vinteren, men kan stenge i uvær. Sjekk vegvesen.no før du kjører.

9. Rauland og Åmot — videre mot Vest-Telemark

Rauland er ei fjellbygd på nordsida av Totak. Rauland kirke er fra 1803 og har et krusifiks fra rundt 1200. Spillemannen Myllarguten bodde sine siste år i bygda, og hjemmet hans, Kosi i Arabygdi, er i dag minneheim. Universitetet i Sørøst-Norge underviser i folkemusikk og folkekunst her. Fv. 37 går videre sørover til Åmot, der den møter E134 og fv. 38 mot Dalen.

Ikke gå glipp av: Totak, sjøen nedenfor bygda. Den er opptil fire kilometer bred og over 300 meter dyp.

Bobiltips: Groven Camping i Åmot, 250 meter fra sentrum og E134, har 41 bobilplasser og egen tømmestasjon, fra påske til slutten av oktober. Både Rauland og Åmot har bensinstasjon.

---

Praktisk info for bobil

Veiforhold: E134, fv. 361, fv. 37 og fv. 3430 er åpne for vogntog på 19,5 meter og 50 tonn (Vegvesenets vegdatabank). Fv. 37 er stort sett over seks meter bred hele veien. Langs Tinnsjøen går den gjennom fire tunneler fra 1992; den lengste, Presturatunnelen, er knapt 1,4 kilometer. Laveste skiltede høyde på ruten er 4,2 meter, i Maristigentunnelen ved Vemork. Ved Dale, der fv. 3430 tar av fra fv. 37, går en kjøreledning over veien, skiltet 4,5 meter. Fv. 3430 opp til Stavsro er bratt: rundt 900 høydemeter på tolv kilometer, og stedvis bare rundt fire meter bred. Veien fra Svineroi over Stavsro til Tuddal er vinterstengt, vanligvis fra november eller desember til rundt midten av mai, og fv. 37 mellom Møsvatn og Rauland kan stenge i uvær. Det er ingen bomstasjoner på ruten. Kommer du fra Oslo på E134, passerer du blant annet to bomstasjoner på E134 i Kongsberg. De fleste bobiler er registrert som personbil (kjøretøygruppe M1) og betaler takst for liten bil, også over 3,5 tonn (vegfinans.no). Sjekk vegvesen.no eller ring 175 før du kjører.

Parkering: På Stavsro er det avgiftsparkering, og den kan bli full på fine sommerdager. Da tar du skyttelbussen fra Svineroi, Bygget eller Gaustablikk. Ved Vemork er veien ned til parkeringen svært smal. Ved Mæl og Heddal stavkirke er det parkering ved stedet. Parker aldri på møteplasser.

Overnatting: Vi har ikke funnet egne kommunale forbud mot overnatting i bobil i Notodden, Tinn eller Vinje. På Stavsro er overnatting og camping ikke lov. Friluftslovens regler for telting er en grei rettesnor: minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte, og ikke mer enn to døgn på samme sted uten at grunneieren har sagt ja. Med bobil står du bare der det er lov å parkere, og du kjører aldri ut i terrenget. Bruk bobilplassene og campingplassene.

Campingplasser:

• Notodden Bobilcamp, Nesøya — sentralt, strøm og tømming, kan ikke bestilles
• Notodden Camping, Notodden — tre kilometer fra Heddal stavkirke
• Tinnsjø Kro & Camping, Mæl — egen bobilparkering med strøm, vann og tømming
• Rjukan Hytte- og Caravanpark, Miland — ved fv. 37 mellom Mæl og Rjukan, skriver at den har åpent hele året; ring før du kommer
• Rjukan bobilparkering, Såheimsveien 3 — seks plasser hele året
• Groven Camping, Åmot — 41 bobilplasser, påske–slutten av oktober

Drivstoff: Notodden har mange stasjoner, og ved Heddal ligger det en ved E134. Etter E134 er det ingen stasjon langs ruten før Rjukan: rundt 65 kilometer, eller rundt 90 kilometer når du kjører opp til Stavsro først. Oppe ved Gausta er det ingen stasjon, og mellom Rjukan og Rauland er det rundt 47 kilometer uten.

Tømming: Notodden Bobilcamp på Nesøya (toalett og gråvann), Tinnsjø Kro & Camping på Mæl, tømmestasjonen mellom Rjukan hytteby og stadion i Rjukan, og Groven Camping i Åmot. Vi har ikke funnet bekreftet tømming ved Møsvatn eller i Rauland.

Ferger: Ingen ferger. Jernbanefergene over Tinnsjøen sluttet å gå fast i 1991, og i dag går det ingen bilferge på sjøen. «Ammonia» og «Storegut» ligger ved Mæl, og Norsk Industriarbeidermuseum skriver at det for tiden ikke går båt på Tinnsjøen.

---

Kombiner med

• Telemarkskanalen og Vest-Telemark — fra Åmot er det rundt 32 km østover på E134 til Morgedal og rundt 50 km til Seljord, der den ruten slutter. Kjør den baklengs, ned til Skien.
• Setesdal og Hovden — fra Åmot er det rundt 40 km vestover på E134 til Haukeligrend og derfra rundt 30 km sørover på rv. 9 til Hovden, der den ruten slutter. Kjør den baklengs ned dalen til Kristiansand.
• Numedal og stavkirkene — Kongsberg, der den ruten starter, ligger drøye 30 km øst for Notodden på E134.

---

Været

Notodden har et innlandsklima med varme somre: middeltemperaturen i juli er rundt 17 grader, og i januar rundt minus 4,5. Februar og mars er tørrest, august er den våteste måneden. Rjukan ligger i skyggen fra oktober til mars. Toppen av Gaustatoppen ligger nesten 1 900 meter over havet, så ta med varme klær også om sommeren. Sjekk yr.no for Notodden, Rjukan og Gaustatoppen før du går.

---

Denne ruten er en del av Bobilveis håndplukkede bobilruter i Norge. Alle ruter er kvalitetssikret med fokus på bobilegnethet, parkeringsforhold og lokale opplevelser.