Over Finnmarksvidda

Hvorfor denne ruten?

De fleste som kjører gjennom Finnmark, holder seg ved kysten. Denne ruten går rett inn i landet. Finnmarksvidda er Norges største vidde, over 22 000 kvadratkilometer med bjørkekratt, myr, elver og vann, stort sett 300–500 meter over havet. Vinterstid er det landets kaldeste område. Om sommeren er det lyst døgnet rundt, og ofte er en rein det eneste som bryter linjen mot horisonten.

Det er også samenes kjerneområde. I Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok er flertallet samer, og her ligger Sametinget, det samiske nasjonalteateret og mye av det som bærer samisk språk og kultur videre. Du kjører gjennom en del av Norge der norsk ikke er det eneste språket på skiltene. Ta det som en invitasjon til å lære litt, ikke som kulisser.

Ruten starter i Alta, der Nordkapp-ruten også begynner, og ender i Karasjok. Derfra fører E6 nordover mot Lakselv og Nordkapp, eller østover langs Tanaelva mot Varanger.

---

Stopp langs ruten

1. Alta — fyll alt før vidda

Helleristningene på Hjemmeluft er beskrevet i Nordkapp-ruten, som starter her. Har du en time til overs i sentrum, gå forbi Alta kirke, kalt Nordlyskatedralen. Kirka sto ferdig i 2013, tegnet av Link Arkitektur sammen med danske Schmidt Hammer Lassen. Fasaden er titan, og hele bygget er formet som en spiral som ender i tårnet.

Ikke gå glipp av: En tur rundt kirka. Titanfasaden speiler lyset, så den ser annerledes ut i kveldssol enn i grått vær.

Bobiltips: Fyll drivstoff, vann og mat i Alta, og tøm toalettet. Videre er det 132 km til Kautokeino, og det eneste fyllestedet vi har funnet underveis, en automat ved nærbutikken i Masi, har vi ikke fått bekreftet. E45 tar av fra E6 i krysset på Gakori, vest i Alta. Solvang Camping, som Nordkapp-ruten omtaler, er åpen hele året og har tømmestasjon. Den ligger øst for sentrum, motsatt vei av E45.

2. Kløfta og Suolovuopmi — opp på vidda

De første milene følger E45 dalen sørover fra fjorden, gjennom furuskog og forbi stille partier av elva. Etter rasteplassen ved Garajokka, rundt 20 km fra Alta, smalner dalen inn. Ved Kløfta går veien under bratte bergvegger, og her går det ras. Snø- og sørpeskred stengte veien flere ganger våren 2023, og i august samme år lå den stengt en natt etter steinsprang. Statens vegvesen skal bygge en 4,2 km lang tunnel forbi det rasutsatte partiet, og den første kontrakten ble tildelt i januar 2026. Etter Kløfta stiger veien jevnt, og etter hvert blir trærne lavere og færre. Rundt 50 km fra Alta kommer du til Suolovuopmi fjellstue. Her har reisende fått tak over hodet siden 1840-tallet, først som et hvilested ved postruta over vidda. Den gamle ruta krysser fortsatt E45 ved stua. Huset du ser, er ikke det gamle: tyske soldater ødela fjellstua i 1944, og den nye sto ferdig i 1948. I dag drives den privat.

Ikke gå glipp av: En kaffe på fjellstua. Du kan stikke innom på dagtid eller bli over natta, og ifølge DNTs ut.no er den åpen hele året. Den har ingen egen nettside, så sjekk ut.no før du regner med kaffen.

Bobiltips: Vil du stoppe i dalen, gjør det på rasteplassen ved Garajokka og ikke under bergveggene i Kløfta. Anleggsarbeidet i Kløfta kan gi ventetid de neste årene, så sjekk vegvesen.no før du kjører. Er E45 stengt her, kan du kjøre ruten baklengs: E6 over Lakselv til Karasjok, rundt 250 km. Om vinteren kan det da bli kolonnekjøring over Sennalandet på E6. Den gamle postveien er grusvei: bli på E45 med bobil.

3. Masi og Pikefossen — bygda som ble reddet

Máze/Masi ligger en halv kilometer fra E45, ved Kautokeinoelva, omtrent halvveis til Kautokeino. Det er en liten nordsamisk bygd, og den har en lang historie som kirkested. I 1968 kom de første planene om å demme opp Alta–Kautokeino-vassdraget, og i dem skulle Masi legges under vann. Bygda slapp: i 1973 ble den holdt utenfor og vernet. Striden om vassdraget fortsatte til 1982, med demonstrasjoner og sultestreik, og ble kjent som Alta-saken. Demningen ble bygget lenger nede, i Šávču/Sautso, men saken fikk varige følger for norsk samepolitikk.

Ikke gå glipp av: Pikefossen, rundt 17 km sør for Masi, der Kautokeinoelva faller over en bred bergterskel rett ved veien.

Bobiltips: Rasteplassen ved Pikefossen er bygget for store kjøretøy, og det samme er rasteplassen 6-mila, like nord for Masi. Begge har tørrklosett som er stengt fra midten av oktober til 1. mai. Der kan du ikke tømme bobiltoalettet.

4. Kautokeino — kirka, bygdetunet og påsken

Guovdageaidnu/Kautokeino er Norges største kommune i areal, og de fleste som bor her, er samer. Reindrifta er fortsatt en av de viktigste næringene. Kirka du ser i dag, er en rødmalt trekirke fra 1958. Den forrige, fra 1701, ble brent av tyskerne i 1944. I tettstedet ligger også Kautokeino bygdetun, et friluftsmuseum med reindriftstun, småbruk og utmarkstun, som drives av RiddoDuottarMuseat.

Ikke gå glipp av: Bygdetunet. Om høsten, vinteren og våren har det åpent tirsdag–fredag, og sommeråpningstidene står ikke på rdm.no, så ring eller sjekk før du kommer. Kommer du i påsken, er det påskefestivalen Sámi beassášmárkanat, arrangert siden 1971, med VM i reinkappkjøring, joik og Sámi Grand Prix.

Bobiltips: Arctic Motell & Kautokeino Camping har drevet siden 1968 og har plasser for bobil med og uten strøm, servicebygg med dusj og felles kjøkken. Om sommeren byr de på kaffe på bålet i lavvoen. Fyll tanken i Kautokeino, der Esso, Circle K og en St1-automat ligger langs E45. Til Karasjok er det 129 km uten en eneste stasjon. Vi har ikke funnet noen offentlig tømmestasjon her som vi kan bekrefte. Spør på campingplassen.

5. Juhls' og Beaivváš — sølv og teater

På en høyde like utenfor sentrum ligger Juhls' Silver Gallery, Juhls' sølvsmie. Huset er bygget ut i etapper gjennom flere tiår, og arkitekturen er i seg selv en grunn til å gå inn. I verkstedet under samme tak lager de fortsatt smykkene. Det hele startet med et par som slo seg ned i Kautokeino på 1950-tallet, Frank og Regine Juhls. De bygget opp sølvsmia fra ingenting, og i 1959 ble den den første i Finnmark. Siden 2008 er det datteren Sunniva som driver.

I Kautokeino står også Čoarvemátta, et nybygg tegnet av Snøhetta og åpnet i 2024. Her spiller Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Det samiske nasjonalteateret, som deler huset med den samiske videregående skolen. Teateret vokste fram i protestårene rundt Alta-saken, med en første forestilling i 1981, og har vært en av landets nasjonale scener siden 1993. Scenespråket er samisk, men du trenger ikke kunne det: de fleste forestillingene har teksting på norsk og engelsk.

Ikke gå glipp av: Omvisningen hos Juhls'. Både inngang og omvisning er gratis, og galleriet har åpent hele året, unntatt fra julaften til 3. januar, 1. mai og 17. mai.

Bobiltips: Juhls' er skiltet fra Esso-stasjonen. Beaivváš er et turnéteater og er ofte på veien, så sjekk programmet på beaivvas.no før du planlegger etter en forestilling.

6. Rv. 92 — tvers over vidda

Fra Kautokeino kjører du 32 km tilbake nordover på E45 til Gievdneguoika, der rv. 92 tar av østover. Herfra er det 97 km til Karasjok, og nesten ingen bebyggelse. Du passerer bygda Láhpoluoppal, og etter hvert kommer Jergul, der Iešjohka renner forbi, en av elvene som blir til Tanavassdraget. De siste milene går veien ned fra rundt 350 til 135 meter over havet, gjennom furuskog, mot Karasjok.

Ikke gå glipp av: En pause ved et av vannene på vidda, langt fra alle lyder. Myrene på vidda er kjent for molter.

Bobiltips: Velg rasteplassene Lahppujavri eller Liidnebeachanguolbba. De er laget for vogntog. Rasteplassen ved Gievdneguoika er liten, laget for personbil og stengt hele vinteren. Ássebákti, nær Karasjok, er også dimensjonert for personbil, men har fem plasser for store kjøretøy, og du kommer bare inn fra én kjøreretning. Tørrklosettene langs rv. 92 er stengt fra midten av oktober til midten av mai. Senk farten når du ser rein, og stopp helt hvis en flokk krysser veien.

7. Karasjok — Sametinget og Sápmi Park

I Kárášjohka/Karasjok er rundt 80 prosent av innbyggerne samer, og her ligger mange av de samiske institusjonene. Sametinget, Sámediggi, møtes i et bygg av Stein Halvorsen og Christian Sundby, åpnet i 2000. Treverket på fasaden har grånet, og over tingsalen reiser det seg en høy, skrå kjegle som får mange til å tenke på en lavvo. Kjeglen synes godt fra sentrum. Like ved E6 ligger Sápmi Park, et opplevelsessenter om samisk kultur som drives av Scandic-hotellet. Om sommeren byr parken på rein, joik, lassokasting, et «magisk teater» og restauranten Storgammen i torvgammer. Hele parken er åpen om sommeren, vanligvis fra begynnelsen av juni til slutten av august. Resten av året er bare butikken åpen. Sjekk datoene for året du reiser.

Ikke gå glipp av: Omvisningen i Sametinget. Den er gratis og krever ingen påmelding, og vanligvis går den tirsdag, onsdag og torsdag kl. 13. Midt på sommeren, fra slutten av juni til midten av august, går omvisningene til andre tider. Sjekk sametinget.no for året du reiser. I uker med komité- eller plenumsmøter er det ingen omvisning, og i helgene er bygget stengt.

Bobiltips: Min Ája (tidligere Karasjok Camping) ligger ved siden av Sametinget, med utsikt over elva, og har hytter og plasser for campingvogn og bobil. Like vest for sentrum står en gratis tømmestasjon ved rv. 92. Ifølge brukere var vannkranen ute av drift i mai 2026 og reparert i juni. Ha likevel nok vann om bord. Drivstoff får du hos Circle K og YX i sentrum.

8. Karasjok gamle kirke — den som ble stående

Nede på elvesletta står Karasjok gamle kirke, ferdig i 1807 og bygget i kors av lokalt tømmer. Da tyskerne trakk seg ut høsten 1944, brant de Karasjok. Smellet fra brua de sprengte, knuste de fleste vinduene, men selve kirka sto igjen da bygda rundt var brent. I 1945 var den en kort tid både lasarett og et sted å være for folk i bygda. Se etter reinsdyrene som er skåret ut over døra inn til koret. Altertavla kom i 1831 og viser Kristus med tornekronen, malt etter et bilde av Van Dyck.

Ikke gå glipp av: Kirkegården rundt kirka. Vil du se kirka innvendig, spør Karasjok menighet. Merk deg også at De Samiske Samlinger, Sámiid Vuorká-Dávvirat, har stengt utstillingene i hovedbygget for godt. Museet var i 1972 den første samiske institusjonen av sitt slag i Norge. Nå venter det på et nytt bygg, og samlingen flyttes til midlertidige magasiner. Om friluftsmuseet ved siden av er åpent, står på rdm.no.

Bobiltips: Til kirka og YX-stasjonen kjører du over brua over Kárášjohka på rv. 92. Den har stag over kjørebanen, men Vegvesenets vegdatabank regner med 4,8 meter fri høyde, god margin for en bobil. Fra Karasjok er det 75 km på E6 til Lakselv og rundt 180 km langs Tanaelva til Tana bru.

---

Praktisk info for bobil

Veiforhold: E45 fra Alta til Kautokeino (rv. 93 fram til 2018) og rv. 92 fra Gievdneguoika til Karasjok er begge åpne for vogntog på 19,5 meter (Vegvesenets vegdatabank). E45 er for det meste 6–7 meter bred og knapt noen steder under 5,5. Rv. 92 er smalere, for det meste 5,5–6,5 meter, men ingen steder under 5 meter. Det er ingen tunneler og ingen skiltet høydebegrensning på ruten. Laveste beregnede høyde er 4,8 meter, under stagene på brua over Kárášjohka i Karasjok. Den eneste lengre stigningen er opp dalen fra Alta: fra under 100 meter ved Garajokka til nesten 300 meter ti kilometer lenger sør, forbi Kløfta. Høyeste punkt er rundt 400 meter, nord for Masi. Kløfta er rasutsatt, og ras har stengt E45 der i timevis, også om sommeren. Der skal det bygges tunnel de nærmeste årene. Begge veiene er åpne hele året og står ikke på Vegvesenets liste over faste kolonnestrekninger i Finnmark, men i uvær kan det bli kolonnekjøring eller stengning på kort varsel. Sjekk vegvesen.no/trafikk eller ring 175. Ingen bomstasjoner på ruten.

Parkering: Bruk rasteplassene. Garajokka, 6-mila, Pikefossen, Lahppujavri og Liidnebeachanguolbba er laget for vogntog. Gievdneguoika og Ássebákti er dimensjonert for personbil, men Ássebákti har fem plasser for store kjøretøy.

Overnatting: Allemannsretten lar deg telte minst 150 meter fra bebodd hus og maks to netter på samme sted uten grunneierens samtykke. Med bobil står du bare der det er lov å parkere, og du kjører aldri ut i terrenget. Vidda er vinterbeite for tamrein, og vår og høst flyttes flokkene mellom vidda og kysten. Hold avstand til reinen og ha hunden i bånd. Ser du skilt som forbyr camping eller overnatting, gjelder de.

Campingplasser:

• Solvang Camping og Leirsted, Alta — helårsåpen, med tømmestasjon (se Nordkapp)
• Arctic Motell & Kautokeino Camping, Kautokeino — bobilplasser med og uten strøm
• Min Ája (tidligere Karasjok Camping), Karasjok — like ved Sametinget

Mellom Alta og Kautokeino og mellom Kautokeino og Karasjok har vi ikke funnet campingplasser med egen nettside vi kunne sjekke.

Drivstoff: Fyll fullt i Alta. Mellom Alta og Kautokeino har vi bare funnet en automat ved nærbutikken i Masi, og den har vi ikke fått bekreftet. Kautokeino har Esso, Circle K og en St1-automat. Fyll fullt igjen der: mellom Kautokeino og Karasjok er det 129 km uten stasjon. Karasjok har Circle K og YX.

Tømming: Tøm i Alta før du kjører. I Kautokeino har vi ikke funnet en offentlig tømmestasjon vi kan bekrefte, så spør på campingplassen. I Karasjok står en gratis tømmestasjon ved rv. 92, like vest for sentrum. Toalettene på rasteplassene er tørrklosetter: tøm aldri bobiltoalettet der.

Ferger: Ingen ferger.

Rein og mygg: Vår og høst flyttes reinflokkene mellom vidda og kysten, og da kan du møte dem i og ved veien. Også om sommeren har Statens vegvesen fortalt at de får meldinger nesten daglig om rein og sau på veiene i Nord-Norge. Senk farten der det er skiltet, og stopp hvis en flokk står i veien. Kjører du på et dyr, skal du hjelpe det så godt du kan, og varsle eieren eller politiet hvis du ikke kan hjelpe nok. I juli og begynnelsen av august kan myggen være plagsom på vidda. Ta med myggmiddel og myggnett til vinduene.

---

Kombiner med

• Nordkapp — starter også i Alta. Fra Karasjok er det 75 km på E6 til Lakselv og videre rundt 65 km langs Porsangerfjorden til Olderfjord, der Nordkapp-ruten tar av mot Magerøya.
• Varanger — fra Karasjok går E6 østover langs Tanaelva, rundt 195 km til Varangerbotn, der Varanger-ruten begynner.
• Finland — fra Kautokeino fortsetter E45 sørover til grensen ved Kivilompolo, og fra Karasjok går rv. 92 til grensen ved Karigasniemi.

---

Været

Finnmarksvidda har innlandsklima, og om vinteren er det det kaldeste området i landet. Ved Suolovuopmi er juli varmest med en normal på rundt 12 grader, og februar kaldest med rundt minus 13. Mest nedbør kommer i august. Den laveste temperaturen som er målt i Norge, minus 51,4 grader, ble målt i Karasjok 1. januar 1886. Midnattssola står over vidda fra rundt 20. mai til rundt 23. juli. Sjekk yr.no for Kautokeino, Suolovuopmi og Karasjok.

---

Denne ruten er en del av Bobilveis håndplukkede bobilruter i Norge. Alle ruter er kvalitetssikret med fokus på bobilegnethet, parkeringsforhold og lokale opplevelser.